Den opprinnelige måten å praktisere yoga på ,var gjennom meditasjon og åndelig praksis. Fra 1900-tallet har den fysiske praksisen med fokus på asanas (posisjoner) gradvis blitt innlemmet, og i mange yogaskoler i Vesten har den fysiske praksisen en større del enn den mentale og åndelige. Yoga er ikke en religion, men en filosofi for hvordan leve et godt liv. Man kan fint praktisere yoga som både ateist, kristen, jøde, muslim eller hva man måtte bekjenne seg til. Det sentrale i yoga er at man tenker på mennesket som en del av det store «altet», en del av universet, og at universet er en del av oss.

​

Mange liker yoga fordi det gir økt velvære, både fysisk og mentalt. Med fokus på tilstedeværelse i egen kropp, lære deg selv å kjenne, oppmerksomhet på pust og ingen prestasjonskrav eller konkurranse, gir det deg en mulighet til å roe ned "hjernestøyen». De fysiske øvelsene, asanas, gjør også at man frigir spenninger i kroppen. Etter praksis kan man kjenne på en letthet i kroppen. Det er heller ikke uvanlig at man kan kjenne på ubehag under eller etter praksisen. Noen har kanskje aldri stoppet opp og virkelig kjent etter hvordan man har det. Det kan virke skummelt, det er lettere å bare «kjøre på» og slippe å forholde seg til følelser og hvordan man egentlig har det. Andre har ikke vært særlig fysisk aktive, og vil kjenne på at kroppen gjør litt motstand. Det kan også utfordre deg til å akseptere at du er den du er, med den fysiske forutsetningen og bagasjen du har med deg. Det kan bety at du vil kjenne på at du ikke «får til» ting andre får til. Siden det ikke er noen konkurranse, men at man praktiserer yoga med det utgangspunktet man har, vil det alltid være alternativer man kan gjøre. Det er også utfordrende å lære seg til å ta hensyn til deg selv, om det er en fysisk plage eller om det er dagsformen som setter stopper for det hodet ønsker å gjøre. Derfor legger man også vekt på å kjenne etter, uten å dømme deg selv eller det du føler som noe bra eller dårlig.

​

Yoga påvirker hormoner, nervesystemet, fordøyelsen, lymfesystemet, søvn, muskler, bindevev - kort sagt hele kroppen. Derfor er det viktig at man tar hensyn til egen helsemessige forutsetning, og praktiserer i samråd med en eventuell behandler. Ulike bevegelser, posisjoner og pusteøvelser har ulik påvirkning på kroppen.

​

Størst utbytte av yoga får man hvis man gjør det til en del av hverdagen, og ikke bare noe som skjer i en gruppetime. Det kan være at man plukker opp noen øvelser som man synes gjør ekstra godt, og gjør dem av og til hjemme også. F.eks. gjøre en enkel pusteøvelse når man kjenner at man er stresset, avspenningsøvelser når man føler seg som en blåknute eller ikke klarer å gire ned til kvelds, noen gode strekk for å få blodsirkulasjonen i gang osv. I yoga er det ingen prestasjonsfokus, det handler om å bli kjent med og respektere seg selv, både kropp og personlighet. Dette er også noe å ta med seg utenfor yogamatta – å tørre å være seg selv, man er bra nok, men også å sette grenser for seg selv – dette er (ikke) ok for meg.